En ny undersøkelse fra Forrester viser at kun 34 prosent av EUs innbyggere tror på private bedrifter når de sier de har mål om å bidra til å redusere klimautslippene. Det er ingen grunn til at tallene er vesentlig annerledes i Norge. Nesten 7 av 10 mener altså at det er mye preik, men lite som faktisk skjer i næringslivet.

Klimautfordringene kan åpenbart ikke løses bare med bedre kommunikasjon. Bedriftene må gjøre seg selv til en del av løsningen, som først og fremst krever investeringsvilje og handling, men også god kommunikasjon. Kommunikasjon er viktig for å blant annet skape en felles forståelse for problemet og for mulige løsninger. Samtidig kan kommunikasjon bidra til å redusere pessimisme og kynisme.

Men bedrifters klimakommunikasjon kan være utfordrende, og her er tre typiske feil mange bedrifter gjør:

1. Generisk språk

De fleste bedrifter er opptatt av sin «tone-of-voice» når de kommuniserer. De har en bevist terminologi og et tydelig formspråk. Det er en del av bedriftens identitet og posisjon.

Når det kommer til klima er det derimot veldig mye som fremstår som «klipp og lim» fra nettsidene til FNs bærekraftsmål. Disse har gitt oss et felles rammeverk i bærekraftsarbeidet, og det har vært og er viktig. Likevel må hver enkelt bedrift finne sin måte å snakke om bærekraft og klima på for å fremstå troverdig. Et generisk språk kan gi et etterlatt inntrykk av at bedriften har valgt minste motstands vei uten reell vilje til å ta tak i de virkelige utfordringene.

2. Selvsentrert historiefortelling

Det er naturlig at man vil snakke om de klimaprosjektene som har kostet bedriften mest i tid og penger. Når man endelig har nådd en viktig milepæl er det stolthet internt og en klar forventning om at «nå skal det kommuniseres».

Dessverre er det ikke gitt at det er fornuftig. Man må snakke om det som er viktigst for interessentene, og det er ikke sikkert at de er opptatt av det samme eller er opptatt av det på samme tidspunkt. Dersom historiefortellingen oppleves å ha et innenfra og ut-perspektiv, kan den miste relevans og kraft for de man vil nå.

3. Skryter av at ting er som før

Ikke overraskende er det mange bedrifter som oppdager at mye av de det holder på med, og alltid har holdt på med, er bærekraftig. Det er tross alt ikke noe helt nytt at mange bedriftseiere er opptatt av samfunnet rundt seg og gjør kloke beslutninger.

Problemet oppstår når bedriften, i sin iver etter å ha flest mulige kulepunkter på skrytelisten, henviser til ting de alltid har holdt på med. Selv om bedriften har gjort og gjør mye bra, løser vi ikke klimautfordringen med å holde på med det samme. Interessentene vil høre om de nye ambisjonene, at bedriften mener alvor, og at bedriften har vilje og evne til å gjøre det som trengs for å lykkes.