I dansk politikk snakker man om at «det er vanlige folks tur». Likevel kan det ende med at sosialdemokraten Mette Fredriksen mister statsministerjobben.

Den danske valgkampen balanserer mellom reality og realitet, og er spennende ikke bare for oss som kommer fra landet. Etterdønningene av minkkriser, riksrettsdommer og avsløringer om private ministerreiser preger valgkampen. Sittende statsminister Mette Fredriksen utfordres av to jokere fra blå blokk, og det virker som alt kan skje når kandidatene skal sanke stemmer og deretter støtte fra flertallet i Folketinget.

Hjemsøkes av minkskandalen

Da man i Danmark bestemte seg for å utslette all mink i november 2020 etter koronautbrudd viste det seg få dager senere at vedtaket var ulovlig. Over natten hadde man fjernet en hel bransje og en av Danmarks største eksportområder. Dette har vært en voldsom hodepine for Mette Fredriksens regjering, og lagt grobunn for politisk satire i mange år frem i tid. 

Normalt velger statsministeren å utskrive valg på et gunstig tidspunkt hvor stemningen er i medvind. Denne gangen er det annerledes. Rett før sommerferien kom rapporten fra minkkommisjonen med det endelige beviset på at Regjeringen hadde handlet utenfor sin makt. Og dette er ikke eneste skandale som har hjemsøkt det sosialdemokratiske partiet det siste året.

Trusler om mistillit

Mette Fredriksens støtteparti Radikale Venstre (søsterpartiet til det norske Venstre) ga beskjed om at de ville velte regjeringen om ikke et nytt folketingsvalg ble utskrevet før Folketingets åpning den 4. oktober. Hvis så ikke skjedde ville det bli fremmet mistillitsforslag, og regjeringen ville falle.

Det er bare statsministeren som vet når valget utskrives, og dagen kommer ofte overraskende. I år har det vært annerledes. Valgkampen har vært synlig i hele sommer etter at Radikale Venstre kom med sine krav om nyvalg. Det har til og med vært TV-debatter med statsministerkandidatene. Det eneste som har manglet er valgplakater på lyktestolper og en dato.

Nye partier

En spennende dynamikk ble skapt, og Mette Fredriksen gikk nylig ut med beskjeden om at det blir valg til Folketinget 1. november. Men hvem skal danskene stemme på? Det har skjedd mye i dansk politikk. Det har vært rekord i antall «løsgjengere» i Folketinget, hvor Dansk Folkeparti og Venstre har mistet flere sentrale politikere som har gått til stiftelse av to nye partier. 

Moderaterne er startet av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, mens Danmarkdemokratene er startet av tidligere minister og riksrettdømte Inger Støjbjerg. Sistnevnte ligger an til imponerende 11% på meningsmålingene. Men det er neppe noen av disse partiene som kommer til å stikke av med statsministerposten.

Tre statsministerkandidater

Fra blå blokk er det svært populære Søren Pape Poulsen fra de konservative, Høyres formelle søsterparti og en reel utfordrer. Han har dog den seneste tiden vært i vinden etter avsløringer om private ministerreiser. Samt blitt tatt i å pynte på ektemannens (nå eksmanns) relasjoner til presidenten i mannens hjemland, den Dominikanske Republikk. Han gjør det dårligere på målinger denne uken, enn da han ble utnevnt som ministerkandidat før valget. 

Sønnen til den nylig avdøde og legendarisk utenriksministeren Uffe – Jacob Ellemann Jensen – er også en interessant politisk karakter. Han har stått i spissen for et vaklende generasjonsskifte i Venstre, og håper på revansje fra et katastrofevalg i 2019. Av ministerkandidatene fremstår han som en sentrumsfigur og flere valganalytikere presiserer at dette kan være til hans fordel.  

Til sist har vi sittende statsminister fra Socialdemokratiet, Mette Fredriksen. I motsetning til de blå partiene er hun vært åpen for en regjering som strekker seg over midten. Hun har et sterkt kjernepublikum, men har stått i flere sentrale kriser knyttet til hennes håndtering av makt i embetsverkene, og er kjent for å være sjeldent imøtekommende ovenfor kritikken fra offentligheten og pressen. 

Det er vanlige folks tur

Valget i 2019 handlet om klima, og innvandring. I år er det sykehus, folkehelse og økonomi som er de største sakene. Effektivisering av det offentlige, et løfte om flere varme hender og stigende priser dominerer valgkampen. Denne gangen handler det også om å samle by og land, København og resten av Danmark. Den som klarer å skape tillit i hele Danmark vil gå av med seieren.

Med 15 ulike partier, som i høy grad er enige om hvilke konflikter som må løses, legges det opp til å bli et av de jevneste folketingsvalgene noensinne. Sjansen er stor for at den kommende regjeringen må bevege seg over midten. Alle partiene kjører i stor eller liten grad et element av Arbeiderpartiets “Nå er det vanlige folks tur”, med varme appeller til verdiskapningen utenfor storbyene. Verdt å trekke frem er Inger Støjbjergs partilinje som utelukkende har søkelys på Danmark utenfor København. 

I Danmark er det ikke usannsynlig at det er dobbelt så mange partier i den kommende Folketingsperioden, som det sitter på Stortinget akkurat nå. Dette kan ta mindretallsregjeringer til et nytt nivå, og det blir spennende å se om Danmarks neste statsminister er i stand til å skape en stabil regjering. Den siste målingen fra danske TV2 viser at det blir opp til sentrumspartiene, bla. Moderaterne, å bestemme hvor flertallet skal ligge med til nå 83 røde mandater og 80 blå mandater.

I det danske valget virker det som om kan alt skje. Vi spør som statsminister Birgitte Nyborg fra den legendariske tv-serien Borgen – hvem kan telle til 90 mandater?

Vi gleder oss til å følge med på et spennende valg!  

Foto: Privat

“Det går mot et spennende valg i Danmark og den som klarer å skape tillit i hele Danmark vil gå av med seieren”,

skriver assisterende rådgiver Victoria Engebretsen som nylig var i København der gatene har blitt fyllt opp med årets valgplakater som vist på bilde.

Foto: Andreas Dress