I 20 år har Washingtonseminaret tatt med nordmenn til landet som aldri slutter å fascinere. I år fant vi et USA som insisterer på å tøye egne smertegrenser. Hvor mye tåler et tynnslitt demokrati? 

Alt dere tror dere vet om amerikansk politikk – kast det ut av vinduet. Det er langt verre enn dere kan forestille dere.

Slik startet innlegget til en av våre foredragsholdere. Personen skulle fortelle om livet på Capitol Hill – det bankende hjertet i Washington DC og pulsåren i det amerikanske demokratiet. Men ikke et sted for sarte sjeler.

De litt over 40 seminardeltakerne i rommet fikk servert historie etter historie som snytt ut av en sesongavslutning av House of Cards; lovforslag vedtatt av en håndfull menn i nattens mulm og mørke. Penger som skifter hender i de mørkeste gråsoner. Idealistiske kongressmedlemmers første møte med usagte “partiregler” – nonchalant forklart over cocktailen i forkant av jyplingens første stemmeavgivning.

Fornøyelsespark for den politiske nerden

Det er en utskjelt by Washingtonseminaret drar til hver høst. “Sumpen” og “stedet hvor idealer begraves” er bare noen av DCs kjælenavn.

Samtidig – for den politiske nerden er byen en real fornøyelsespark. Dette er stedet hvor presidentens nærmeste rådgivere kan strene forbi deg på gaten. Hvor du kan sitte noen bord bortenfor et par senatorer, eller tilfeldigvis komme i snakk med strateger som nettopp kom fra et møte i Det hvite hus.

Dette har alltid vært utgangspunktet for Washingtonseminaret – nærhet til makten gir økt forståelse. Det er ved å møte menneskene som gir rådene, tar beslutningene, skriver talene og rapporterer fra maktens korridorer, vi virkelig kan forstå amerikansk politikk.

Det var ikke gitt at seminaret som har samlet folk fra norsk politikk, næringsliv, presse og akademia for å lære om USA siden 2000, ville gjennomføres i år. Strenge innreiseregler gjaldt fortsatt, men til slutt – ett år på overtid – landet seminargruppen vår trygt på amerikansk jord i slutten av oktober.

Faglig påfyll og barbecue

Syv intense dager fulgte – besøk i tre delstater og nesten 40 foredragsholdere. Alle personer som på hver sin måte ga sin versjon av hvor USA er på vei.

Det var rådgivere og taleskrivere til de siste seks presidentene. Vi møtte en tidligere minister, redaktører fra The New York Times og Axios, og amerikanske toppdiplomater. Vi hørte fra en senator, fra professorer på toppuniversiteter og drivende gode norske korrespondenter. Vi besøkte den flunkende nye norske ambassaden og fikk briefinger fra den norske ambassadøren og hennes dyktige stab.

I tillegg var vi ute og møtte amerikanere. Vi drakk kirkekaffe med menigheten i George Washingtons gamle kirke. Og vi ble ønsket velkommen inn i hjemmene til familier fra Virginia. Der var barbequefaktoren høy, diskusjonene friske, troen på Gud sterk og vaksineskepsisen urovekkende høy blant enkelte.

Lever i ulike virkeligheter

Bunnlinjen etter en uke med sterke inntrykk?

Et land med dype, dype splittelser. En befolkning som opplever de samme hendelsene, nyhetssakene og politiske strømningene på helt ulikt vis.

De som mener rasismen finnes i hvert bolverk i amerikanske institusjoner, og de som mener det er hvite amerikanere som bør føle seg truet.

De som anser 6. januar som et patriotisk forsøk på redde landet fra valgfusk, og de som ser det som det verste angrepet på amerikansk demokrati i nyere tid.

De som gråt av glede da vaksinestikket ble satt, og de som anser det tomme vaksinekortet som det ultimate symbolet på selvbestemmelse.

USA er ikke bare delt mellom republikanere og demokrater.

Landet er delt mellom by og land. “Coastal elites” og “heartland”. De med høyere utdanning og de uten. Troende og sekulære. Kvinner, menn og ikke-binære. Afroamerikanere, latinamerikanere, hvite, asiatisk-amerikanere og alle midt imellom. For å nevne noe.

Du sitter igjen med en velgermasse der svært mange føler seg trukket i et dusin retninger – ofte der egne interesser står i konflikt med hverandre, om det så er økonomiske, juridiske eller identitetspolitiske.

330 millioner mennesker, 50 delstater og kun to partier å velge mellom. Hva kan gå galt?

Et slitent demokrati

Sannheten er at verdens eldste sammenhengende demokrati er frynsete i kantene.

Valglover som har lite å gjøre i et demokratisk system innføres med høyt tempo. To fragmenterte partier bedriver skyttergravskrig med ingen ende i sikte. Familier mister barn og foreldre til konspirasjonsteorienes universer. Rekordlav tillit til myndighetene og store forskjeller folk imellom, gjør det mulig for et dødelig virus å herje fritt blant deler av befolkningen.

Og det er ikke lenger gitt at et valgresultat blir akseptert av den tapende part.

For venstresiden er det fristende å legge all skyld på Donald Trump, men utviklingen startet lenge før den forrige presidenten. Likevel er det grunn til å tro at den såkalte «Trumpismen» som har befestet et solid grep om Det republikanske partiet, ikke vil forsvinne med det første selv om mannen selv skulle tre ned fra den politiske scenen.

Betyr dette at USA er på bristepunktet? Kanskje. Likevel er det verdt å nevne at landets abdikasjon som politisk og kulturell stormakt er blitt varslet mang en gang.

Èn ting er i hvert fall sikkert – USA er fortsatt USA; et fascinerende og frustrerende land, med fascinerende, frustrerte og, samtidig, ofte fantastiske folk.

Enten vi liker det eller ikke – hva som skjer i det amerikanske samfunnet påvirker oss alle. Å forsøke å forstå landets komplekse historie, kultur og politiske strømninger vil aldri være bortkastet tid.

Vi gleder oss allerede til neste år.

PS. Washingtonseminaret er ingenting uten gode deltakere. Vi ønsker å takke årets eminente deltakergruppe som var med på å gjøre årets utgave til en av de beste noensinne.

Har du lyst til å melde deg på neste års seminar? Påmeldingen for 2022 er nå åpen. Mer informasjon finner du her.

Årets eminente deltakergruppe på Washingtonseminaret.