I går la finansminister Jan Tore Sanner frem det reviderte nasjonalbudsjettet for 2021. Det gir utfordringer for opposisjonen.

Det er valgår og det merker vi i budsjettet. Regjeringen legger opp til en økning i pengebruken og prøver å punktere de hardeste angrepene fra den rødgrønne siden allerede før valgkampen. Arbeiderpartiet og opposisjonen har likevel lagt seg på offensiven og kritisert at næringsliv blir prioritert fremfor arbeidsledige og grønne jobber. 

Oljepengebruken blir oppjustert 

Det første en bør merke seg fra revidert nasjonalbudsjett er den økende oljepengebruken som justeres opp til 402,6 milliarder. Dette skal gå til bruk ved ekstraordinære tiltak relatert til koronakrisen, og tilsvarer en økning på 90 flere oljemilliarder enn det opprinnelige budsjettet. Den økte pengebruken gjør det mulig for regjeringen å demme opp for store deler av kritikken som forventes fra venstresiden i valgkampen, som for eksempel manglene krisetiltak og beredskap, høye fergepriser og bedre behandling av rusavhengige. FrP er også opptatt av å vise muskler før valget, samtidig som koronakrisa har gitt økt aksept for stor pengebruk. Det kan gi store gjennomslag for FrP. 

En gave til næringslivet? 

Høyre lytter til egne velgere og presenterer flere tiltak for næringslivet. Først og fremst forlenges kompensasjonsordningen som skal dekke deler av faste kostnader for bedrifter med lav omsetning ut oktober. I tillegg til at lønnsstøtteordningen og lånegarantiordningen forlenges. Flyselskaper blir inkludert i kompensasjonsordningen og en støtte på 212,5 millioner går til Torp og Haugesund for tapte inntekter. Videre gjøres det flere tiltak for å stimulere økonomisk vekst og nyskapning. Blant annet skal Staten gå inn med halvparten av kapitalen til et nytt investeringsfond i Nord-Norge på 400 millioner. Fondet skal brukes til å investere i langsiktige prosjekter innen nord-norsk næringsliv, deriblant oppdrett og sjømat. Videre får Innovasjon Norge støtte på 350 millioner til å foreta innovasjonslån og lånegarantier for flere bedrifter med mål om omstilling og nyskapning. En ny skatteordning for selskaper i oppstarts- og vekstfasen blir også gjort.  

Etter 2021 kan vi få et Storting der ikke bare styrkebalansen er dramatisk endret fra i dag, men også der det er mange nye ansikter. Les vår analyse av hvordan den nye makten fordeles etter Stortingvalget.

Grønne næringer og infrastruktur 

Til tross for at oljeproduksjonen økes, virker det som om regjeringen forsøker å dempe miljøkritikken fra venstresiden gjennom flere investeringer i grønne næringer. Regjeringen skal tjene inn mer penger på olje og gass med en antatt inntjening på 154 milliarder mot 55 fra oktobers estimat. Det skyldes at det forventes en drøy prosent økning i oljeproduksjonen og en økning i oljeprisen fra 424 til 557 kroner per fat. Til tross for dette gjøres det flere tiltak rettet mot grønn omstilling. Blant annet investeres det 200 millioner til hydrogen, som er en dobling av nåværende satsning. Grønn plattform styrkes også med 100 millioner. Tiltakspakken går i hovedsak ut på å støtte grønn omstilling og utvikling av bærekraftig teknologi og ble allerede bevilget en milliard fordelt på en treårig periode. Avgifter på solcelleanlegg lettes. Kritikken mot oljeproduksjon ser ut til å noenlunde demmes opp av grønne investeringer, og gjør mulighetene for grønn kritikk mer utfordrende. Særlig gjennom regjeringens 435 millioner til å styrke togtilbudet, i tillegg til at det gis klarsignal til ringeriksbanen. MDG har blant annet hatt bedre togtilbudet som en av sine toppsaker lenge. Partiet var ute i mediene mandag og påpekte at de vil endre betydelig på nasjonal transportplan dersom de får regjeringsmakt, blant annet gjennom stopp i utbygging av motorveier. Den samme hensikten har ikke regjeringen og øker bevilgingen med 250 millioner i RNB til vedlikehold av riksveiene. 

Sosiale tiltak og kommuneøkonomi 

Venstresiden har fokusert mye på det de kaller manglende sosiale tiltak under pandemien. Jan Tore Sanner og regjeringen ser ut til å svare opposisjonen gjennom tiltak for å hjelpe de mest sårbare. Deriblant ble det foreslått nye tiltakspakker knyttet til psykisk helse og sårbare grupper. Det bevilges 400 millioner mer til barn og unge, samt 50 millioner mer til smittevern blant utsatte grupper. Som et mulig svar på den omfattende debatten i Stortinget om rusreformen, gis det 300 millioner til psykisk helse og rus. Etter krisen har en del av krisetiltakene blitt trappet ned, deriblant permitteringstiden som halveres fra 52 til 26 uker fra og med juli.  

Dessuten får kommunene 7,3 milliarder ekstra i kompensasjon for utgifter under pandemien, en mulig reaksjon på Senterpartiets popularitet under pandemien.  

Hva kan en forvente fra opposisjonen fremover? 

FrP har varslet at krav om kutt i grensehandelsavgifter, 1 milliard ekstra til psykiatrien og enda lavere ferjetakster. Den økte aksepten for oljepengebruk under pandemien kan gi FrP store gjennomslag. 

Så langt har allerede Arbeiderpartiet vært på banen og kaller det reviderte nasjonalbudsjettet for utilstrekkelig og et «lite plaster på et stort sår» på sine hjemmesider. De tar opp økende forskjeller, skattekutt, at flere fortsatt står utenfor arbeidslivet og det de kaller et todelt helsesystem. De trekker frem elementer som nok vil være synlig også de neste månedene, som nye klimavennlige arbeidsplasser, unge i arbeid og sosial ulikhet.  

SVs Kari Elisabeth Kaski har allerede påpekt at det nye budsjettet vil bli en ryddejobb for de rødgrønne etter valget. Deriblant kritiserer hun regjeringens prioritering av oljeindustri og manglende søkelys på grønne næringer og det hun kaller en fremtidsvisjon. På lignende vis har SPs Sigbjørn Gjeldsvik påpekt at det reviderte budsjettet ikke viser en tydelig vei ut av krisen. Partiet trekker frem reiseliv, utelivsbransjen og kulturbransjen som budsjettapere. Ikke uventet har også Rødts Bjørnar Moxnes kritisert budsjettet, og hevder arbeidsledige kommer dårlig med i budsjettet og kritiserer kutt i permitteringsordningen. Videre har han kritisert fortsettelsen av kompensasjonsordningen og at dette gjøres uten krav til utbyttestans. 

Opposisjonen har på mange måter mistet et viktig kort når det blir vanskelig å kritisere manglende pengebruk, ettersom den allerede er høy i revidert nasjonalbudsjett, i tillegg til at mange av tiltakene er forholdsvis ukontroversielle. Selv om revidert nasjonalbudsjett stikker kjepper i hjulene for kritikk fra venstresiden opp mot Stortingsvalget den 13. september, danner den et bilde av en kommende valgkamp som ikke blir fri for politiske kamper. Opposisjonens foreløpige kritikk av revidert nasjonalbudsjett gir et inntrykk av at arbeid til alle, sosial ulikhet og sosialpolitikk generelt, samt klimapolitikk blir viktige politiske saker de neste månedene.