Ap/Sp-regjeringen la 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Bakteppet for forslaget er at inflasjonen er høyere enn på lenge, arbeidsledighet er lav, og at regjeringen må redusere budsjettimpulsen og inndra kjøpekraft. Dette er en situasjon som ville vært krevende for enhver regjering å håndtere uavhengig av politisk farge. Denne regjeringen har i all hovedsak strammet inn gjennom økte skatter og avgifter og ikke gjennom å redusere offentlige utgifter.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke flertall på Stortinget, men er avhengige av Sosialistisk Venstreparti. Regjeringspartiene kan dessuten snu selv i enkelte saker hvis det er tilstrekkelig med støy i media og blant egne partimedlemmer. Vi kan derfor være helt sikre på at det budsjettet som er lagt frem av regjeringen i dag ikke er det samme budsjettet som vil bli vedtatt før jul. Når det er sagt, er det forventet at SV vil støtte den overordnede retningen og de fleste posteringene, selv om de etterlyser en grønnere profil.

 

 

Hvordan blir den politiske debatten fremover?

Regjeringen går inn for betydelige skatte- og avgiftsøkninger til næringslivet i en tid der norsk næringsliv trenger egenkapital til å utvikle nye grønne næringer og fremtidens arbeidsplasser. Samtidig innebærer budsjettforliket et betydelig løftebrudd for Senterpartiet, som så sent som i 2020 var imot grunnrentebeskatningen av havbruksnæringen av hensyn til Distrikts-Norge.

Vi kan derfor forvente oss at høyresiden på Stortinget markerer seg klart og tydelig som motstandere av økt eierbeskatning, enten det er snakk om grunnrenteskatt, økt formuesskatt eller økt utbytteskatt. For opposisjonspartiene vil det dessuten være særlig enkelt å gå imot forslaget om grunnrente på havbruk, fordi forslaget står oppført uten bokført proveny i 2023.

SV har uttalt at regjeringens forslag til statsbudsjett verken er grønt eller rettferdig nok, og det ligger dermed an til harde budsjettforhandlinger. Det at budsjettet ikke er grønt nok representerer en mulighet for næringsliv som ønsker å påvirke.

 

Makrobildet

Regjeringen foreslår å redusere det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 18,3 mrd. kroner, og legger opp til en oljepengebruk på 2,5 prosent som er godt innenfor handlingsregelen. Her er en oversikt over de mest relevante makrotallene:

 

2021

2022

2023

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge

4,1

2,9

1,7

Sysselsetting, personer

1,2

3,3

0,8

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

3,1

1,7

1,7

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2023-kroner

379,7

335,1

316,8

Budsjettimpuls

-0,8

-1,2

-0,6

Uttak fra SPU

3,2

2,6

2,5

Den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag forlenges ut 2023, og dette utgjør 44,7 mrd. kroner i 2023. Prisprognoser fra NVE tilsier nemlig at strømprisene i Sør-Norge vil holde seg høye lengre enn ut vinteren 2023. Dette er førende for hvor mye regjeringen mener at de må dekke inn.

Skatt og avgifter

Totalt foreslår regjeringen netto bokførte skatte- og avgiftsøkninger på 46 mrd. kroner, og dette kommer i all hovedsak fra næringslivet:

  • 41,2 mrd. kroner i økt næringsbeskatning
  • 2 mrd. kroner i økt formuesskatt
  • 1,6 mrd. kroner i økte klimarelaterte avgifter
  • 6,4 mrd. kroner fra en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønn over 750.000 kroner

Regjeringen foreslår imidlertid samtidig lettelser i inntektsskatten for inntekter under 750.000 kroner, men regjeringen har valgt å ikke inflasjonsjustere denne terskelverdien fra Hurdalsplattformen. Det innebærer at stadig flere lønnsmottakere kommer over terskelen.

De aller største endringene i forslaget til statsbudsjettet for 2023 ble offentliggjort allerede 28. september, og disse store forslagene ligger inne i budsjettforslaget som kom i dag. Grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra inntektsåret 2022 og regjeringen vil innføre en grunnrentebeskatning på landbasert vindkraft på 40 prosent. Samtidig foreslår regjeringen å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh, og dette utgjør 23,6 mrd. kroner bokført i regjeringens forslag for 2023. Den økte beskatningen av kraftselskapene har ifølge NRK allerede ført til at kraftselskapene har lagt investeringer for 34,7 milliarder kroner på is.

Regjeringen foreslår også en grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruk, slik at effektiv selskapsskatt for havbruksnæringen blir 62 prosent. Nyheten om grunnrente på havbruk førte umiddelbart til at havbruksaksjer stupte med 50 mrd. kroner på Oslo Børs i slutten av september. En rekke havbruksselskaper har varslet om både reduserte investeringer på 18 mrd. kroner, og benyttet seg av angreretten knyttet til lisenskjøp av ny biomassekapasitet. Dette omtalte vi nylig i følgende nettsak: Laksenæringens muligheter akkurat nå | Hill+Knowlton Strategies – Norge (hkstrategies.no)

Debatten om formuesskatten har økt i styrke etter at Kjell Inge Røkke nylig flyttet til Sveits, og debatten blir neppe mindre med regjeringens foreslåtte økninger på til sammen 2 mrd. kroner.  Vår seniorrådgiver Brage Baklien skrev nylig om formuesskattedebatten her: Sviktende kommunikasjon om formuesskatt | Hill+Knowlton Strategies – Norge (hkstrategies.no)

CO₂-avgiftene økes i henhold til enigheten på Stortinget om 2000 kroner per tonn innen 2030, og for kvotepliktige sektorer innebærer dette at summen av CO₂-avgift og ETS-pris skal være 2000 kroner. Den nye generelle satsen for CO₂-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor er foreslått økt fra 766 til 952 kroner per tonn i tråd med Stortingets ønsker.

Norge er i front på elbilpolitikken, men det kommer nå flere avgifter som rammer elbiler. Det innføres blant annet merverdiavgift for elbiler over en terskelverdi på 500.000 kroner, og en ny vektkomponent i engangsavgiften som innebærer en engangsavgift på om lag 17.500 kroner for en elbil med gjennomsnittlig vekt på om lag 1.900 kg. Dette kommer til å redusere utskiftingstakten i bilparken.

Regjeringen foreslår også en endring i de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 prosent til 12,4 prosent. Dette er anslått å øke provenyet over tid med 11 mrd. kroner.

Det grønne skiftet

Regjeringen dreier næringspolitikken i grønn retning, og foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å forsterke innsatsen mot grønn nærings- og eksportomstilling. Dette innebærer bl.a. forslag om en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 mill. kroner i perioden 2023–2025. Ordningen retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling på verftene. Videre foreslås rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån økt til 900 mill. kroner. Det foreslås tilførsel av 600 mill. kroner i kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS og 100 mill. kroner til Siva SF, og å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enovas satsing på klimateknologi med 500 mill. kroner for å bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Dette begrunnes med at det skal være mulig for Enova å forsterke innsatsen, for eksempel når det gjelder elektrifisering av fartøy, tungtransport og anleggsmaskiner og utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig industri. Lagerinfrastrukturen på norsk sokkel bygges ut med ledig kapasitet som også kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land.

Regjeringen bidrar også til fremdrift og arbeider for å realisere gevinster fra Langskip demonstrasjonsprosjektet for fangst og lagring av CO₂, og foreslår her en bevilgning på 3,58 mrd. kroner i 2023. Lagerinfrastrukturen på norsk sokkel bygges ut med ledig kapasitet som også kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land.

Selv om dette ikke utgjør store beløp, er det verdt å merke seg at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder midler på myndighetssiden til raskere utbygging av havvind og konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett. Det jobbes nå med første fase av utlysninger av areal for vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, som er de to områdene som er åpnet for havvind på norsk kontinentalsokkel. Utlysning og tildeling er planlagt i 2023. Regjeringen foreslår også midler til grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, en videreføring av undersøkelsene i 2022.

Hvordan blir den politiske debatten fremover?

Regjeringen går inn for betydelige skatte- og avgiftsøkninger til næringslivet i en tid der norsk næringsliv trenger egenkapital til å utvikle nye grønne næringer og fremtidens arbeidsplasser. Samtidig innebærer budsjettforliket et betydelig løftebrudd for Senterpartiet, som så sent som i 2020 var imot grunnrentebeskatningen av havbruksnæringen av hensyn til Distrikts-Norge.

Vi kan derfor forvente oss at høyresiden på Stortinget markerer seg klart og tydelig som motstandere av økt eierbeskatning, enten det er snakk om grunnrenteskatt, økt formuesskatt eller økt utbytteskatt. For opposisjonspartiene vil det dessuten være særlig enkelt å gå imot forslaget om grunnrente på havbruk, fordi forslaget står oppført uten bokført proveny i 2023.

SV har uttalt at regjeringens forslag til statsbudsjett verken er grønt eller rettferdig nok, og det ligger dermed an til harde budsjettforhandlinger. Det at budsjettet ikke er grønt nok representerer en mulighet for næringsliv som ønsker å påvirke.

Veien videre for statsbudsjettet

Nedenfor er foreløpig fremdriftsplan for statsbudsjettet, men det er dessverre vanlig at Stortinget ikke følger sin egen plan for budsjettfremdrift. Én grunn er at partiene ikke har noen insentiver til å inngå et budsjettforlik før finanskomiteens frister har utløpt. En annen grunn er at planen som nå er satt opp trolig ikke har nok tid til at stortingskomiteene kan innarbeide en budsjettavtale i sine faginnstillinger. All erfaring tilsier imidlertid at stortingspolitikere ikke er villige til å bruke julehøytiden inne på selve Stortinget, og det betyr i praksis at alle nødvendige beslutninger vil bli tatt før 23. desember – selv om 31. desember er den siste teoretisk mulige fristen.

  • 6. oktober: Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.
  • 17-18. oktober: Høring i finanskomiteen om blant annet skatteøkningene.
  • 30. oktober: Frist for partienes budsjettspørsmål til departementene.
  • 10. november: SV legger frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2023. Dette bygger på budsjettspørsmålene deres, og danner grunnlaget for kravlisten.
  • 10.-20. november: Budsjettforhandlinger mellom SV og regjeringspartiene.
  • November: Stortingets finanskomité avgir sin anbefaling til rammefordeling, inkludert budsjettforliket fra Ap+Sp+SV.
  • November: Stortingets finansdebatt der man avslutter med å vedta rammefordelingstabell
  • November til 7. desember: Fagkomiteene har frist for avgivelse av budsjettinnstillingen på sine rammeområder.
  • Rett før jul: Komiteene debatterer sin del av budsjett og vedtar formelt endelig fordeling på Kap./post