Toppkandidatene i årets presidentvalgkamp nærmer seg alderen hvor vondtene som regel er flere enn ambisjonene. Likevel gir de gass og ber om velgernes tillit for å få sitte i verdens viktigste kontor de neste fire årene. Men hva skjer egentlig dersom en kandidat dør før innsettelsen?

Donald Trump er 73 år, Bernie Sanders 78 år og Elizabeth Warren 70 år. En voksen alder for en av de mest krevende jobbene på planeten. Nå er ikke dette noe nytt. Trump var en voksen kar da han ble valgt sist, og Ronald Reagan var 69 år da han ble valgt første gangen. Senatorer som er i 70- og sågar 80-årene er heller ikke uvanlig i USA.

Likevel er det selvsagt en større risiko for alvorlig sykdom og død når de runde bursdagene etter hvert markeres mer med konfekt, blomster og marsipankake, enn en fest på byen med venner. Særlig når du i tillegg har et ganske ferskt hjerteinfarkt bak deg, som Sanders.

Men det er ikke helt lett å finne ut hva som skjer, dersom en kandidat faller fra. Skjer det før nominasjonsmøtet og etter innsettelsen, er prosedyrene ganske klare. Men i perioden imellom, fra sommeren i valgåret til innsettelsen i slutten av januar er det mye dersomatte, hvisomatte. Og potensiell mye god advokatmat for den som liker slikt.

Det som bidrar til å gjøre det komplisert er blant annet at amerikanerne har et indirekte demokrati. Velgerne stemmer på valgmenn, og så er det valgmennene som så møtes kort tid etter og formelt stemmer frem vinneren. Dette gjelder både i primærvalget og i selve valget. Dør en kandidat i de korte periodene imellom, kan det bli kaotisk.

… men heng med. Jeg skal forsøke å forklare.

Dersom en kandidat har vunnet primærvalget for sitt parti, men dør før nominasjonsmøtet hvor han eller hun formelt utnevnes til partiets presidentkandidat, har partiorganisasjonene i den enkelte stat regler for hvordan det skal håndteres. Det er relativt klart hvordan valgmennene da skal stemme på nominasjonsmøtet og hvilket handlingsrom partiet har.

Dør kandidaten etter nominasjonsmøtet, som er i perioden juli – august, men før selve valget i november, er det partiet som nominerer en ny kandidat. Det er ingen automatikk i at dette er den avdødes visepresidentkandidat. Partiene kan også løse det med å innkalle til et nytt nominasjonsmøte dersom det er tid til det.

Har kandidaten tatt sin plass på de evige jaktmarker etter valget, men før valgmennene har møttes og formelt kåret vinneren, så er det ingen som helt vet hva som vil skje. Særlig om den avdøde vant flertallet av valgmennene. Det har ikke skjedd før, så det er ingen presedens å vise til. Det eneste som er klart er at visepresidentkandidaten ikke automatisk kan forvente at hun eller han får et opprykk.

Dermed bør visepresidentkandidaten, om hun eller han er på det vinnende laget, håpe på at sin sjef i hvert fall holder seg i live til de er formelt utropt som vinnere 4-5 uker etter valget. Da har nemlig han eller hun status som «vice-president-elect» og blir automatisk den som skal innsettes som president.

Så hvor sannsynlig er det at en kandidat dør mellom nominasjonsmøtet og innsettelseseremonien? Ikke særlig stor om man ser til historien. Faktisk tror jeg det bare har skjedd en gang, i 1872. Da døde demokraten Horace Greely etter valget, men før valgmennene formelt hadde utropt en vinner. Men siden Greely hadde tapt valget, fikk det i praksis ingen konsekvenser.

Men hvem vet hva som kan skje denne gangen. Tenk om han eller hun dør…..

—

Saken ble først publisert i Nettavisen