Klima seiler opp som en de viktigste sakene i årets stortingsvalg, og den siste klimarapporten fra FNs klimapanel IPCC har allerede gitt miljøpartiene økt oppslutning og flere medlemmer. Mye kan skje frem mot valgdagen, men det er ingen tvil om at klimapolitikk vil bli en viktig del av diskusjonene om ny regjeringsplattform og statsbudsjettene fremover.

Norske klimagassutslipp har allerede sunket til det laveste nivået siden 1993, og dette er imponerende med tanke på at befolkningen i samme periode har økt med 1 million innbyggere. Norge har imidlertid fortsatt en lang vei å gå før vi har innfridd forpliktelsene etter Paris-avtalen.

Klimapolitikken er uforutsigbar

Da Stortinget skulle behandle den siste klimameldingen endte det i et komplett klimakaos, uten et forlik, og med hundrevis av nedstemte forslag.  Dette skaper uforutsigbarhet for næringslivet, og det er uklart hva slags klimatiltak næringslivet må forholde seg til fra 1. januar 2022 og fremover. Det mest forutsigbare for næringslivet hadde vært et bredt klimaforlik og en tverrpolitisk enighet, men det er vanskelig for partiene å inngå kompromisser rett før et stortingsvalg. Det kan derfor fremover komme mange overraskelser, særlig fordi det ikke er størrelsen på partiene som avgjør hvem som får størst gjennomslag. Her er det viktig at næringslivet posisjonerer seg best mulig. 

Norsk politikk har mest fokus på ikke-kvotepliktig sektor

Norsk klimapolitikk handler i stor grad om ikke-kvotepliktige utslippene, fordi dette er utslipp som påvirkes mest av norsk politikk. Norge har dessuten få steder i ikke-kvotepliktig sektor å kutte CO2-utslipp sammenlignet med andre land, fordi vi allerede bruker fornybare energikilder til blant annet oppvarming. I Norge har vi derfor hatt mest fokus på transportsektoren som utgjør 60 prosent av ikke-kvotepliktige utslipp. Her har Norge allerede gjort en kjempejobb, og en viktig grunn til at Norge har klart å kutte utslippene er bilpolitikken med flere elbiler, flere ladbare hybridbiler og økt innblanding av biodrivstoff. Dette er en politikk som særlig regjeringspartiet Venstre skal ha mye av æren for. Etter hvert som elbilandelen øker må man imidlertid se etter andre steder å kutte utslipp. Klimaloven sier at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, men dette er ikke mulig hvis det bare kuttes i utslipp fra veitransport.

Politisk umulig å kutte utslipp fra landbruket.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel IPCC dokumenterer at landbruket er en betydelig bidragsyter til global oppvarming. Her er det et stort potensial for utslippskutt også i Norge hvor landbruket er nest største utslippssektor på ikke-kvotepliktig side. Foreløpig har lite skjedd utover en intensjonsavtale mellom regjeringen og landbruksorganisasjonene. På rødgrønn side er det dessuten vanskelig å se for seg at Senterpartiet vil være villig til å akseptere reelle utslippskutt som monner innenfor landbruket, og på borgerlig side har MDGs stunt med linsekjøttkaker på sykehjem blitt en ideologisk symbolsak knyttet til eldres valgfrihet. Vi tror allikevel at det fremover blir mer oppmerksomhet knyttet til de andre sektorene enn bare veitransporten, selv om kutt i klimagassutslipp fra akkurat jordbruket er politisk krevende.

Hva kan vi forvente av et nytt flertall?

Det er uklart hva slags klimapolitikk vi får i Norge dersom det blir et rødgrønt flertall etter valget, men dette representerer også en mulighet til å påvirke. Det er imidlertid ingen tvil om at valget 2021 blir et klimavalg. Tiden vil vise hvordan dette vil påvirke klimapolitikken.

Trenger dere hjelp til å posisjonere dere innen klimapolitikken. Bare ta kontakt.