Norge har fått en ny regjering og en ny regjeringsplattform. Det er imidlertid først i dag at regjeringen la frem sin første store sak, nemlig tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Dette er en proposisjon med Støre-regjeringens forslag til justeringer av budsjettforslaget Solberg-regjeringen la frem tidligere i høst. Det er dette justerte budsjettforslaget som sammen med SVs alternative statsbudsjett for 2022 danner grunnlaget for budsjettforhandlingene.

Støre-regjeringen har ikke flertall på Stortinget, og vil gå i budsjettforhandlinger med SV for å få det nødvendige flertallet. Det ligger an til at SV må gis store innrømmelser, og SV har allerede signalisert at budsjettet må gå mye lenger på områder som ulikhet, klima og velferd. Nå skal SV legge frem sitt alternative statsbudsjett for 2022, og vi kan forvente oss tøffe forhandlinger der store deler av SVs alternative statsbudsjett legges frem som krav.

Norsk eierskap

Det viktigste grepet på skatte- og avgiftssiden er at Støre-regjeringen foreslår totalt 7,3 mrd. kroner på helårsbasis i økt skatt på formue og utbytte. For regjeringspartiene handler dette om å bygge troverdighet når det gjelder utjevning og sosial profil, mens de borgerlige opposisjonspartiene vil se på dette som et angrep på norskeide arbeidsplasser. I samme ånd foreslår Ap/Sp økt skatt på høye inntekter og å redusere grensen for individuell pensjonssparing fra 40.000 kroner i året til 15.000 kroner i året.

Regjeringen foreslår på den andre siden en mer aktiv næringspolitikk. Dette innebærer blant annet 600 mill. kroner i økt låneramme til Innovasjon Norge, 10 mill. kroner til eksportfremme, og 70 mill. kroner til økt deltakelse i InvestEU som gir norske bedrifter tilgang på lån, garantier og egenkapital. Her gjenstår det imidlertid forhandlinger mellom EU og EIB/EIF, og regjeringen må komme tilbake til Stortinget ved en senere anledning. Samtidig foreslår Støre-regjeringen å redusere 400 mill. kroner i Nysnø Klimainvesteringer sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

Klima og miljø

Den nye regjeringen har store ambisjoner når det gjelder klima og miljø, samtidig som de ønsker å kompensere vanlige folk for avgiftsøkninger. Det har derfor vært spenning knyttet til hva regjeringen ville gjøre med Solberg-regjeringens forslag til opptrappingsplan for CO2-avgiften som isolert sett øker bensinprisen med 41 øre per liter i 2022. Nå har vi fasiten, og Støre-regjeringen slutter seg til opptrappingen, men foreslår samtidig å redusere veibruksavgiften på bensin med 11 øre per liter. Det er uklart om denne kompensasjonen vil overleve budsjettforhandlingene med SV som har signalisert at de ikke vil godta et budsjett som svekker klimapolitikken sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

Det er for tiden mye diskusjon om strømprisene og utenlandskabler, og Ap/Sp foreslår å redusere elavgiften med 1,8 mrd. kroner utover Solberg-regjeringens forslag, slik at avgiften på elektrisk kraft reduseres med 8 øre per kWh i perioden januar-mars, 1,5 øre per kWh resten av året.

Regjeringen opprettholder forslaget om å stramme inn taxfree-ordningen tilbake til 2014-nivået. Det betyr at man ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Hvilke muligheter har man til å påvirke?

De som ønsker å påvirke det endelige statsbudsjettet for 2022 må være raskt ute, fordi finanskomiteen må være ferdig innen finansdebatten i Stortinget 2. desember. Stortingets finanskomité avholder skriftlig høring på tilleggsnummeret, og fristen er 10. november klokken 12:00. Høringen på tilleggsnummeret er der for å kunne gi innspill til endringene som nå ligger i selve tilleggsnummeret, men samtidig gjør noen av endringene i tilleggsproposisjonen det naturlig å også fremme et budskap om næringslivets generelle overordnede rammebetingelser.