Koronakrisen får store, langsiktige konsekvenser vi enda ikke kjenner hele rekkevidden av. Samtidig begynner vi å ta opp igjen det vi kranglet om før korona, og den politiske høsten 2020 har mye å by på. Her er noe av det vi vil følge med på de neste månedene.
Statsbudsjettet
7. oktober legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2021. Det er regjeringens siste statsbudsjett før stortingsvalget 13. september 2021. Det er også det første budsjettet der Erna Solberg har Frp i opposisjon. Frp vil selge seg dyrt for å vise at det var verdt å gå ut av regjeringen. Samtidig må Venstre og KrF bevise at det var verdt å få Frp ut av regjeringen.
I utgangspunktet ville statsbudsjettet for 2021 være den siste, store muligheten for regjeringen å gjennomføre den politiske plattformen og vise vei for en eventuell ny borgerlig regjering etter 2021. Så kom koronapandemien. Håndteringen av krisen krever mye tid og penger. Hvilke politiske løfter settes på vent? Hvilke nye tiltak eller midler legges på bordet?
Korona – tilbake til fremtiden
Norge håndterte koronakrisen godt i den intensive perioden i mars og april. Nå er vi inne i den lange marsjen ut av krisen. Myndighetene må veksle mellom å slippe taket sakte, og så stramme inn igjen om smittetallene øker. Denne situasjonen kan vare flere år.
Ikke all koronahåndtering er uten debatt. Påbud om munnbind, nasjonal stengetid for utesteder kl. 24, begrensninger for breddefotballen, skiftende reiseråd og andre tiltak kan fort gå inn i den politiske samtalen etter hvert som folks tålmodighet går ned. Dersom folks egenberedskap går ned, må regjeringen fort velge mellom hardere virkemidler eller økt smitte.
Folk stoler også mindre på hverandre. 55 prosent av befolkningen stoler ikke på at folk flest følger myndighetenes råd, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion. Nordmenns tillit til hverandre har falt hver måned siden mai. På det laveste i august hadde bare 16% tillit til at folk flest følger rådene. Det kan dermed bli vanskeligere å mane til dugnad fremover.
Det vi kranglet om før korona
Å gå tilbake til normalen betyr også at vi tar opp igjen de sakene vi slapp da viruset kom til Norge. Og der er det en del å hente.
NVE har sendt forslag til ny nettleie til Olje- og energidepartementet. Regjeringens stortingsmelding om vindkraft vil lede til «historiske innstramninger» for vind på land. En ny stortingsmelding om Klimakur 2030 vil lansere tiltak for å kutte klimautslipp i ikke-kvotepliktig sektor. I tillegg kommer det et nytt forslag til langtidsplan for Forsvaret etter at regjeringens forrige forslag ble forkastet.
Nye partiprogrammer og stortingsnominasjoner
I løpet av høsten vil partiene legge frem forslag til partiprogram som skal gjelde frem til 2025. Koronapandemien har vist hvor håpløst det kan være å planlegge så langt frem i tid. Samtidig kan programprosessene gi en politisk fornyelse, og det trengs.
Stortinget i seg selv er også i endring. I løpet av høsten vil de ulike partiene vedta stortingslister til valget som fortsatt skal gjennomføres i 19 fylker. Grunnloven har tross alt ikke fått sin regionreform, der står det fortsatt at landet skal deles i 19 stortingsdistrikter. Vår opptelling viser at det er 45 som har takket nei til gjenvalg. Utskiftingen er størst i Arbeiderpartiet og KrF. Enda mer vil skje frem til de endelige listene vedtas mellom november og februar.
Til valget i 2021 skjer det også en endring i fordelingen av de 150 distriktsmandatene. Distriktsfylkene Møre og Romsdal, Buskerud og Oppland mister ett mandat hver, mens Oslo får ett og Akershus to nye mandater. Det kan bety mye for maktfordelingen mellom by og land, og det blir en ekstra faktor i det som fort blir et jevnt stortingsvalg i 2021.
Dette året har allerede vart for lenge og vi er bare i september. Det er bare å holde seg fast og håpe på det beste.
