– Problemet er ikke at vi blir mer produktive, effektive eller tjener mer. Det er at vi bruker fossile energikilder i stedet for fornybare, sier Sveinung Rotevatn.

Skrevet av: Peter Gitmark og Sebastian Otterhals
Foto: Bjørn H. Stuedal

På et digitalt frokostmøte hos Gambit 2. februar skisserte klima- og miljøministeren mulighetene og utfordringen Norge står overfor i det grønne skiftet. Regjeringen la nylig frem Klimaplan 2021-2030 som inneholder en rekke ambisiøse tiltak innenfor ulike sektorer.

– Målet er ikke bare at vi skal oppfylle målene, men overoppfylle dem, sier Rotevatn.

– Vi må vite hva vi driver med

– Det som har endret seg er at vi ikke kun setter et klimamål langt frem i tid, men også et mål for hvert eneste år, forteller klima- og miljøministeren.

Klimapolitikk har aldri vært en enkel øvelse. Samtidig som det er den viktigste enkeltsaken for mange velgere er det andre grupper som anser det som symbolpolitikk. Balansen mellom ambisjoner og realisme er med andre ord hårfin for å vinne frem.

Norge får utslippsbudsjett

I 2019 inngikk regjeringen en klimaavtale med EU. Klimaavtalen forplikter for første gang kutt i både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp. Norge får nå et utslippsbudsjett og skal rapportere på utslippskutt hvert år.

– Skal vi nå disse målene må vi drive fakta- og kunnskapsbasert. Vi må vite hva vi driver med, presiserte Rotevatn.

Planen består av tre hovedområder:

– Kvotepliktig sektor (bl.a. fastlandsindustrien, petroleum, luftfart og energianlegg over 20 MW)
– Ikke-kvotepliktig sektor (bl.a. oppvarming, sjøfart, veitrafikk og jordbruk)
– Skog og arealbruk

Statsråden mener det er et gap mellom den forventede utslippsutviklingen og målene vi har satt oss. Dette gapet skal nå tettes. En viktig del av planen er et grønt skatteskifte som skal gjøre grønne teknologier lønnsomme. CO₂ -avgiften, som i dag er på 590 kroner per tonn, skal økes til rundt 2000 kroner i 2030. For kvotepliktige utslipp skal CO₂ -avgiften økes slik at den samlede karbonprisen (CO₂ -avgift + kvotepris) i 2030 er på inntil 2000 kroner per tonn.

«Grønt» blir mer lønnsomt

CO₂ -prisen er det viktigste virkemiddelet i klimaplanen og vil være unik i internasjonal sammenheng. Den høye CO₂ -prisen vil gjøre at forurensende næringsvirksomhet som i dag er lønnsom, blir ulønnsom. På den andre siden blir det bedre lønnsomhet for klimatiltak, bærekraft og grønne verdikjeder.

Forslaget har allerede møtt sterkt motstand fra både FrP og Sp. I kvotepliktig sektor består CO₂ -prisen av EUs kvoter og den særnorske CO₂ -avgiften, der sistnevnte er gjenstand for årlige justeringer i statsbudsjettet. Da Frp satt i regjering ble drivstoffavgiftene redusert for å kompensere for økt CO₂ -pris, og det er nettopp Frp som er regjeringens foretrukne budsjettpartner.

Rotevatn forsikrer likevel at de økte avgiftene ikke skal brukes til å berike statskassen, men til å redusere andre skatter og avgifter. Nettoskattetrykket skal dermed holdes stabilt.  

Forskning og innovasjon

Det er ikke bare skatter og avgifter som skal medvirke til å redusere utslippene, men også en økt satsing på å fange eksisterende utslipp. I tillegg til planting av skog, vern av myr og urørt natur gir regjeringen karbonfangst og lagring (CCS) et nytt forsøk. Stoltenberg II-regjeringen gjorde et forsøk på et tilsvarende prosjekt i 2007, men ble nødt til å skrinlegge det da teknologien ikke var moden. Jens Stoltenberg omtalte den gang satsingen på Mongstad som «vår tids månelanding».

– Vi er helt avhengig av å lykkes med karbonfangst og lagring. Store utslipp kommer fra tilvirkingen av kjemiske produkter. Hvis ikke CO₂ fanges i produksjonen vil det ikke være mulig å gjøre noe med den, sier Rotevatn.

Han lover også mer penger til investeringer i klimateknologi og oppgraderinger gjennom virkemidler som Enova, Nysnø og Investinor. Det må igjen følges opp i statsbudsjettene fremover.

Trenger penger og vilje til klimatiltakene

Klimaplanen er en stortingsmelding – noe som betyr at ingenting er vedtatt. Det er avgjørende at Stortinget følger opp planen med konkrete tiltak, at tiltakene finansieres og at pengene følges opp med vilje til å handle.

Dersom Norge og verden skal nå klimamålene er vi nødt til å lykkes de neste ti årene. Om planen blir en etterlengtet månelanding eller en ny stjernesmell vil tiden vise.

I Gambit H+K inviterer vi viktige stemmer fra nærings- og organisasjonsliv for å snakke om Norge i dag og i morgen. Følg oss på Facebook og LinkedIn for å få oppdateringer om kommende frokostseminar.