Folket vinnes med fakta, ikke fortellinger

Innlegg Av Simen Johannesen, seniorrådgiver

De sanneste, om ikke de faktiske fortellingene er de beste. Det skriver forfatter Jo Nesbø i kronikken «Kan Putin slås med fortellinger» i Aftenposten 12. mars.

Bakgrunnen er krigen i Ukraina og påstanden er at Putin er dømt til å tape fordi hans historie om krigen ikke er sann. Vesten og andre som støtter Ukraina har rett og slett en mer troverdig sannhet om hva krigen handler om. En sannhet formidlet av journalister, kunstnere og andre gjennom uperfekte og subjektive historier som prøver å uttrykke noe sant.

Betyr påstanden «de sanneste, om ikke de faktiske fortellingene er de beste» at politikere, myndigheter og næringslivsledere i større grad bør fortelle en overordnet historie de mener fanger sannheten, heller enn å fortelle om de faktiske forholdene, for å overbevise befolkningen?

Jeg mener svaret er nei dersom målet er å skape tillit mellom avsender og mottaker. Å være en «historieforteller» har lenge vært gullstandarden i kommunikasjon, men nå er begrepet falmende. Et eksempel er en fersk undersøkelse som viser at et stort flertall av amerikanerne mener at en journalist som omtaler seg som en «storyteller» på sin CV, ikke er til å stole på.

Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet og Astrid Liland i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er eksempler på to personer som er virkelig gode til å kommunisere i norsk offentlighet og som folk har tillit til. Jeg tror få ville finne på å kalle Stoltenberg og Liland for historiefortellere som gjennom «uperfekte og subjektive historier prøver å uttrykke noe sant».

Det er selvsagt flere grunner til at de nyter stor tillit, men jeg tror en av grunnene er at de formidler sin innsikt og sine anbefalinger med fakta, nøkternhet og en ærlighet på det de ikke vet. De gir oss det de mener er de faktiske fortellingene. Og når ny innsikt eller erfaring gjør at de må endre på fortellingene, gjør de det.

I enhver konflikt er det en kamp om sannheten, og det en ingen tvil om at det hjelper å ha den mest overbevisende historien for å komme seirende ut.

Likevel mener jeg at tillit bygges over tid gjennom å fortelle de faktiske historiene. Så kan vi overlate til forfattere og andre kunstnere å ta seg de nødvendige friheter for å kunne skape en «sann» historie.