Alle konspirasjonsteoriers mor
Bevegelsen QAnon blir for øyeblikket ansett som den store katalysatoren for desinformasjon i Vesten. Deres verdensbilde er på mange måter alle konspirasjonsteoriers mor.

Kort fortalt er bevegelsens følgere overbevist om at en elite av djeveldyrkende pedofile som bedriver rituelle overgrep mot barn, styrer verden i det skjulte. I USA er Trump den utvalgte som skal bekjempe denne satanistiske eliten.

Ja, du kan riste på hodet. Men også i Norge har Faktisk.no slått fast at bevegelsen trolig har flere tusen følgere på sine Facebook-sider. Redaksjonssjef Silje Sjursen Skiphamn, sa til Aftenposten i august at hun «aldri har sett så mye desinformasjon og feilinformasjon på norsk Facebook som nå».

WHO har erklært «infodemi»
På verdensbasis står vi overfor en «infodemi», ifølge WHO. Akkurat som viruset, spres des- og feilinformasjon i rekordfart. Konspirasjonsteorier har spesielt gode levekår når folk er redde, usikkerheten rår og informasjonen er begrenset. Og sosiale medier sørger for en vidstrakt radius.

Dette er ikke bare en gedigen utfordring for demokratiet. Blir du målskive for nettroll og løgnpøbler, kan konsekvensene bli store – også for organisasjoner, bransjer og til og med enkeltpersoner.

For ordens skyld – det er forskjell på feil- og desinformasjon. Førstnevnte er utilsiktet faktafeil som kan skje på grunn av misforståelser, usikker forskning eller en glipp. Desinformasjon derimot, er feilinformasjon som spres med vitende og vilje for å skape kaos og ustabilitet. «Falske nyheter» brukes om begge to.

Begge deler er potensielt svært skadelig. Men spesielt desinformasjonskampanjer kan være smertefullt effektive. Ofte tar de sikte på å vekke sterke følelser i folk. Lykkes de, blir gjennomslaget deretter.

Høyt engasjement gir høy risiko
Det gjør også at kampanjer og prosjekter med gode hensikter er sårbare. Gode kommunikasjonsstrategier handler ofte om å berøre mennesker der deres følelser er sterkest. Når sterke krefter med helt andre agendaer utnytter dette, kan du lett miste kontrollen.

Bare spør SAS. Det som skulle være en kampanje som feiret mangfoldet skandinaveres reiser inspirerer, ble i stedet trolig utsatt for et koordinert angrep i sosiale medier, satt i gang av et høyreradikalt nettverk.

Så hva gjør du når usannheten er ute?

1. Lag en plan i forkant. Å være forberedt er nøkkelen til all god krisekommunikasjon. Håndtering av des- og feilinformasjon bør inngå som en selvsagt del av beredskapsplanen i enhver organisasjon. Ulike scenarioer må øves på – og planlegger du en strategi hvor du ønsker å vekke engasjement, bør du gjøre en grundig risikoanalyse først.
2. Vær tydelig i budskapet. Når upresis eller feilaktig informasjon om deg spres, er tydelighet i motsvaret helt avgjørende. Vær rolig og saklig – også når motstanderen er det rake motsatte.
3. Spill med åpne kort. Vær åpen og tilgjengelig. Jo mer transparens, jo færre muligheter gir du dem som ønsker å spinne løgner og spre feilinformasjon i din disfavør. Også i vanskelige prosesser er det svært viktig å være mest mulig åpen.
4. Mobiliser ansatte og støttespillere. Dine ansatte er en uvurderlig ressurs. Det er mer troverdig når folk på alle nivåer i en organisasjon tar til motmæle. De blir dine «fotsoldater» og ambassadører. I mange tilfeller vil det også være lurt å ta kontakt med støttespillere og/eller aktører i samme bransje. De vil med god grunn ønske å tale din sak – vel vitende om at det kan være deres tur neste gang.
5. Stå i det! Møt usannhetene i alle kanaler. Der feilinformasjonen er, skal du også være. Det er slitsomt og tidkrevende, men helt nødvendig.

Om det er noe vi har lært de siste årene, er hvordan kreftene i falske nyheter ikke skal underkjennes. På sosiale medier er Twitter, Facebook og andre plattformer riktignok i ferd med å rydde opp, men fortsatt er veien lang.

20. januar fratas mannen som på mange måter definerte begrepet, verdens mektigste talestol. Men des- og feilinformasjon eksisterte lenge før Trump. Det vil på ingen måte forsvinne ved hans avgang.

Og det er dessverre helt sant.

I Gambit H+K leverer vi medie- og krisetjenester til en rekke virksomheter. Ta kontakt med oss hvis du ønsker råd rundt hvordan din bedrift kan planlegge godt for fremtidige hendelser.