De er unge og radikale, og på full fart inn i Stortinget. Hvilke partier generasjon Z sverger til, kan si deg mye om hvem de er.

Når man tenker på de unges rolle i politikken mimres det gjerne tilbake til 68-erne, som var unge, radikale og ofte plassert langt ute på fløyene. Men siden 60- og 70-tallet dalte det politiske engasjementet blant de yngre generasjonene, både valgdeltakelsen og partimedlemskap gikk ned.

Frem til nå. Terrorangrepet 22. juli sparket i gang en ny trend. Valgene i etterkant viser tydelig at de unges politiske engasjement igjen har økt. I 2019 var det faktisk blant de yngste at valgdeltakelsen økte aller mest.

Stortinget om de unge får velge

Målingene viser at vi fra i høst kan få et yngre og mer radikalt Storting. Rent sjablongmessig kan vi dele Stortinget i fire:

  • De statsbærende partiene: Ap og Høyre
  • Populistiske utfordrere: Sp og Frp
  • Sentrum: Venstre og KrF
  • Radikale venstre: Rødt, MDG og SV

Hvis vi tar utgangspunkt i snittet av målinger i juni 2021, vil Stortinget se ganske annerledes ut (endring i antall mandater fra 2017):

  • Ap + H = 82 mandater (-12)
  • Sp + Frp = 52 (+6)
  • V + KrF = 4 (-12)
  • R + MDG + SV = 31 (+18)
Les også: Tik Tok-suksessen handler om mer enn magiske algoritmer. Slik har kanalen slått an som en bombe i sosiale medier-landskapet.

Større avstand mellom ung og gammel

Mens det er skrevet utallige kommentarer og analyser av Senterpartiets fremgang, er det den radikale venstresiden som ligger an til å gå mest frem. De unge radikale mobiliseres av gode målinger for Frp og Sp, og motsatt.

Mens Sp og Frp appellerer mest til eldre velgere utenfor de store byene, er det særlig unge urbane velgere som flokker til Rødt, SV og MDG. Som Aftenposten skrev i mars, så har SV og Rødt høyest oppslutning blant de under 30, mens Rødt gjør det best blant de mellom 30 og 40.

Det økende politiske konfliktnivået forsterker konfliktlinjene Norge allerede er formet av: Klassekonflikten, sentrum-periferi-konflikten og generasjonskonflikten. Det blir lengre mellom bygd og by, og større avstand mellom ung og gammel. Det gjør livet vanskeligere for partier som har et mer distribuert velgergrunnlag, som Ap og Høyre.

Les også: Klimaengasjementet blant de unge er høyt, selv om det for første gang på mange år er avtakende. Derfor blir det viktigere enn noensinne å kommunisere bærekraft på en smartere måte og gjøre klimavennlige valg enda lettere for dem.

Likevel få protestbevegelser

Et slikt resultat vil også gi en venstreside som heller mer mot venstre. Ved Stortingsvalget i 2017 var differansen mellom Ap og radikale venstre +36 mandater i Aps favør. På snittet av målingene i juni er avstanden redusert til +13 i Aps favør.

Men det betyr ikke nødvendigvis at de unge er veldig radikale. I Norge finnes det få utenomparlamentariske politiske bevegelser som samler stor støtte. Selv de unge radikale flokker til partier som allerede er representert på Stortinget. Der vedtar de lover, skriver merknader og inngår kompromiss med de gamle og grå partiene. Vi har bondeopprør, læreropprør og bompengeopprør, men intet ungdomsopprør (kanskje med unntak av skolestreiken).

Hva betyr dette for deg og din virksomhet?

At unge blir mer radikale, trenger ikke bety at de forblir like radikale livet ut. Men det betyr noe når store antall unge blir mer engasjerte og tar mer plass.

Unge er ikke bare velgere. De er også forbrukere, reisende og publikummere. De er ansatte, kunder og interessenter med stor betydning for så å si alle bedrifter og virksomheter.

Mange av de samme preferansene unge har i politikken er med når de skal ta opp lån, spare i aksjer eller søke jobb. Det å forstå hvilke saker som er førende for hva generasjon Z tenker og mener, kan gi verdifull innsikt når du skal kommunisere til unge.

For å nå dem er det viktig å forstå hvem de er, hva de bryr seg om og hvilke forventninger de har til samfunnet og alt som er i det.

Ønsker du hjelp til å nå de unge gjennom kommunikasjonen din? Ta kontakt med oss for en hyggelig prat.