EU er fit for 55. Er du?

EUs klimapakke Fit for 55 er en plan for å kutte utslippene med 55% innen 2030, sammenlignet med 1990. Klimaplanen omfatter alt fra transportsektoren og energi til strengere utslippskrav og prising av utslipp. EUs klimaplan har også store konsekvenser for norsk politikk. For det første vil de nye tiltakene gjelde Norge direkte, for det andre vil omstillingen av EU-landene bety mye for norsk næringsliv med EU som marked.

EU er Norges suverent største handelspartner og nesten 80% av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU. EUs energi- og klimapolitikk blir stadig mer sektorovergripende, mer integrert og mer omfattende. Det har store konsekvenser for lønnsomhetskalkyler, investeringsbeslutninger og politiske valg.

Spørsmålet er ikke om pakken kommer eller om den angår oss, men heller hvor omfattende endringene blir, og hvorvidt Norge er i stand til å henge med i utviklingen.

Hva betyr det for oss?

Det er ingen selvfølge å være konkurransedyktig i verdens utkant. Sagaen om toll på elbilbatterier viser hvor utsatt Norge er. I handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er det innført en avtale om 10% toll på elbilbatterier fra tredjeland – og i dette tilfellet blir Norge et slikt tredjeland. Det betyr dårligere konkurransevilkår for batteriindustrien i Norge enn i Sverige, Danmark og Finland.

Den nye regjeringen går til valg på en «strategisk og retningsgivende næringspolitikk». Senterpartiet er helt uinteressert i EUs klimapakke – paradoksalt nok, all den tid Europa aldri har sett en mer strategisk og retningsgivende politikk enn nettopp EUs klimaplan.

Klimapakken innfører helt nye virkemidler i en helt annen skala enn det vi har sett før, og skjer samtidig som EU-landene viser en helt ny holdning til statens rolle i samfunnsutviklingen. I EU står 75% av utslippene fra energisektoren, men også transport står for store utslipp. Når verdens største handelsblokk skal over til fornybar energi, alternative energibærere og lav- og nullutslippsteknologi, byr det på store muligheter for Norge.

Hvis vi vil. Det krever at uttrykket «strategisk og retningsgivende næringspolitikk» fylles med politisk innhold, slik at vi styrker konkurransekraften vår inn mot en verden i endring.

Økt konfliktnivå

Det neste tiåret vil Norge og Europa preges av at klimakrisen og tiltakene for å bekjempe den, ikke rammer likt.

Politikken vil legge ned arbeidsplasser, og skape nye arbeidsplasser, men ikke nødvendigvis for de samme menneskene. Politikken vil øke prisen for å forurense, men også for folk med dårlig råd. Politikken vil bruke folks skattepenger til å subsidiere omstilling, men også for store selskaper med god råd.

I sum vil politikken eskalere konfliktnivået i en stadig mer heterogen befolkning, og det vil alltid være rom for de som mener at det går for sent, for raskt eller noe midt imellom. Fragmenteringen av samfunnet som vi ser i Norge og resten av Europa er ikke forbigående tilfeldigheter, men megatrender som former fremtiden for kontinentet vi bor på.

EUs energi- og klimapolitikk endrer spillereglene. For næringslivet betyr det økte krav til kommunikasjon og strategi. For Norge betyr det at vi er i en brytningstid. Det kan bli vårt nye industrieventyr – hvis vi vil.